kunnskap og læring

Vitenskap.net er en samling lærerike tekster og artikler om vitenskapelige tema. Her finner du informasjon som berører de fleste områder av vitenskapen.

Hvordan malaria bekjemper narkotika

Hvordan malaria bekjemper narkotika

In the war against malaria, one small corner of the globe has repeatedly turned the tide, rendering our best weapons moot and medicine on the brink of defeat. Ed Yong reports.

Menstruasjon og blod

Menstruasjon: Når blood snakker

Hva er livet som når du har mensen setter din helse i fare, og betyr at du er utstøtt av samfunnet? Rose George rapporterer fra Nepal og Bangladesh på menstruasjons tabuer.

Hva er vitenskap?

Vitenskap er en metode som brukes for å tilegne objektiv kunnskap. For å fremskaffe slik kunnskap er det et krav at man benytter den vitenskapelige metode. Sentralt i vitenskapen, er at den skal være etterprøvbar, altså at man kan bruke observasjoner og resonnementer til å tilbakevise tidligere forskning.

Mange forbinder vitenskap med forskning, men ikke all forskning er vitenskapelig. Seriøs og god forskning gjør det mulig å etterprøve og/eller systematisere vitenskapelige funn.

Hva er den vitenskapelige metode?

Helt sentralt i vitenskapen står den vitenskapelige metode. Vitenskapen har røtter flere tusen år tilbake i tid, men den moderne vitenskapen slik vi kjenner den i dag oppstod først på 1600-tallet, da man begynte å bruke teknikker som gjorde det mulig å skaffe til veie objektiv kunnskap. Enkelte filosofer hevder at mennesker aldri kan oppnå fullstendig objektiv kunnskap, men denne debatten tilhører epistemologien.

Vitenskapen søker kunnskap gjennom observasjon, eksperimenter, forskning, logikk, matematikk og ressonementer. Før den vitenskapelige metode var det en vanlig oppfatning at man kunne få kunnskap gjennom religion og spekulasjon alene. Mange søkte også kunnskap direkte fra de filosofiske klassikere.

Forskning, teori og hypotese

Foskning består i å postulere hypoteser og å danne teorier. En hypotese og teori testes empirisk mot observasjoner eller vitenskapelige studier. En teori kan i virkeligheten aldri bevises, men kun motbevises. Om så lite som én observasjon viser at teorien ikke holder vann, er det nok til at teorien må forkastes. En million observasjoner av en teori kan imidlertid ikke bekrefte teorien. Hver eneste observasjon som støtter teorien, vil likevel gjøre teorien sterkere.

Fordi teorier og hypoteser ikke representerer en virkelig sannhet, vil sanne vitenskapsmenn og forskere aldri påstå at de besitter den «ene og ultimate sannheten» til evig tid. Det er søken på sannhet som driver vitenskapen, men det kan tenkes at vitenskapen aldri vil gi oss alle de svarene vi søker. Det eneste vitenskapen hevder, er at man søker den mest plausible kunnskapen innenfor de bestemte fagfelt. Ved å lansere nye hypoteser og dedusere kunnskap gjennom forskning, kan vi prøve å forstå virkeligheten, dette kalles den hypotetisk-deduktive metode.

Forskning er selvsagt langt mer enn å studere mus og rotter i et laboratorie. Empirisk kunnskap kan tilegnes på flere måter, og det avhenger blant annet av hvilken gren av vitenskapen man arbeider med. I naturvitenskapen (fysikk, kjemi, biologi, astronomi, geologi) er det gjerne måleresulater fra instrumenter som benyttes, mens i samfunnsvitenskapelige disipliner benyttes blant annet observasjon av adferd. Historievitenskapen benytter i utstrakt grad historiske kilder eller arkeologiske studier. I tillegg er det betydelige forskjeller på rapportering og publisering fra de ulike disipliner og fag, men det er vanlig å formidle dette gjennom vitenskapelige tidsskrifter.

Ikke-vitenskap

I teorien er det helt klare grenser på hva som er vitenskap, og hva som ikke er vitenskap. I praksis kan det være litt vanskeligere, ettersom man ikke kjenner alle detaljene ved ethvert vitenskapelig studie. Noen ganger kan resultater som presenteres som vitenskap, være noe helt annet. Det finnes eksempler på forskere som har jukset med resultatene, som har plagiert tidligere studier uten å gjøre egne eksperimenter, og undersøkelser som har vært påvirket av en agenda eller av forutintatte holdninger. Selv om noe presenteres som vitenskap, må man være sikker på at den vitenskapelige metode har blitt brukt. Siden det er praktisk vanskelig eller umulig for utenforstående å få kunnskap om alle detaljene ved hvordan vitenskapelige studier utføres, må det være strenge reaksjoner på juks og bedrageri i vitenskapen. Ikke-vitenskap som presenteres som vitenskap kan medføre fatale konsekvenser for enkeltindivider såvel som hele verdenssamfunnet.

Ikke-vitenskap som heller ikke påberoper seg å være vitenskap, er ingen direkte trussel mot vitenskapen, men de som ikke er kjent med den vitenskapelige metode og kritisk tenkning kan oppfatte dette som sannhet. Nå skal vi også huske på at vitenskapen heller ikke kan påberope seg sannhet, men vitenskapen tåler å bli etterprøvd. Påstander som ikke er etterprøvbare er ikke vitenskap.

Både vitenskap og ikke-vitenskap kan preges av spekulasjon. Når man ikke kjenner hele sannheten, kan det å spekulere være en alternativ tilnærming til å komme nærmere en forklaring.

Dogmer. Et dogme er ikke-vitenskapelig, ikke fordi det er basert på feilaktighet eller spekulasjon, men fordi det skal oppfattes som en evig sannhet som ikke skal eller bør diskuteres. Vi kan si at en firkant har fire kanter - og dette er en evig sannhet, og ingen diskusjon vil endre denne sannheten. En slik påstand er sann i kraft av sin definisjon, og er ikke et dogme. Definisjoner hjelper oss å avklare temaet man skal forholde seg til, og det er derfor viktig med nøyaktighet, og dette er noe som ikke kan sies om dogmer. Det er likevel ikke slik at man skal forkaste alt som er uvitenskapelig.

Det er dermed ikke sagt at vi skal forkaste alt som er ikke-vitenskap. Svært mange vitenskapens oppdagelser kan vi takke tilfeldigheter og uvitenskapelige undersøkelser. Vi kan bare komme frem til vitenskapelige teorier gjennom den vitenskapelige metode, men det finnes utallige måter å kommer på sporet av interessante hypoteser og teorier.